Et Jump Cut i videoredigering er når redaktøren fjerner en del av interiørtiden fra et opptak eller klipp, og dermed skaper et "hopp" fremover, og tvinger tiden til å gå raskere enn sanntid uten å modulere hastigheten av skuddet, og til slutt bryte den ellers kontinuerlige/lineære tidsflyten.

Jump Cut er imidlertid på ingen måte en ny redigeringsteknikk som er eksklusiv for videoredigering, men har eksistert siden starten av selve filmskapingen, og trenger ikke være avhengig av redaksjonell klipping alene, med mange tilfeller av jump cuts som blir tatt i kamera/på sett.

På slutten av denne artikkelen vil du forstå hva et jump cut er i videoredigering og hvordan du kan bruke dem i Adobe Premiere Pro, nærmere bestemt vi' Jeg vil forsøke å simulere et tidsforløp.

Hvem oppfant Jump Cut?

Selv om mange kanskje er raske til å kreditere den legendariske Jean Luc Godard for oppfinnelsen av hoppsnittet med sin banebrytende film Breathless (1960), er det langt mer sant å si at han ikke oppfant teknikken, men absolutt popularisert og gjort ekspertbruk av det.

Opprinnelsen til denne uunnværlige teknikken stammer fra begynnelsen av selve filmskapingen, fra en annen berømt fransk filmpioner, Georges Méliès, på hans film, The Vanishing Lady (1896).

Som Historien forteller at Mr. Méliès jobbet med et bilde da kameraet hans kjørte seg fast. Senere da han gjennomgikk opptakene, la han merke til feilen, men var fornøydmed den effekten det hadde på skuddet. Siden kameraet ikke hadde beveget seg, heller ikke skylinen, men bare menneskene.

Dermed ble "jump cut"-teknikken født og udødeliggjort for alltid den dagen, ikke så mye oppfunnet, men egentlig skapt ved en ren ulykke ( som så mange oppfinnelser er, morsomt nok).

Hvorfor bruke Jump Cuts?

Det er så mange grunner til at du ønsker å bruke et hoppklipp i film-/videoredigeringen. Du husker kanskje å ha sett dem i noen av favorittfilmene dine gjennom årene.

Personlig synes jeg Thelma Schoonmaker gjør utrolig bruk av dem, spesielt i Martin Scorceses, The Departed (2006). Hennes bruk her av teknikken er nesten perkussiv, og absolutt et eksempel på det jeg tror er "skarpe" eller "harde" hoppkutt.

Effekten er med vilje skurrende, og sammenfaller ofte med takten til musikken, eller den synkrone eksplosjonen fra et håndvåpen. Alt dette tjener til syvende og sist til å trekke seeren inn, forvirre dem og øke spenningen på en veldig kreativ måte.

Et annet mindre perkussivt og subtilt eksempel på deres bruk i moderne kino kan sees i No Country for Old Men (2007). Disse bidrar til å flytte handlingen fremover, spesielt når Llwellyn forbereder seg på konfrontasjonene sine med Anton.

Bortsett fra eksempler, er det utallige måter og grunner til at du kanskje vil bruke teknikken. Noen ganger er det bare å komprimere en veldig langta (dvs. vise noen som beveger seg nærmere eller lenger bort fra kameraet i et veldig langt skudd, sjansen er stor for at du kan tenke på dusinvis av eksempler på dette).

Andre ganger prøver du kanskje å vise en bevisst repetisjon av handling i en montasje, der en skuespiller trener og vi ser dem prøve en bragd igjen og igjen i samme setting, litt annerledes til de mestrer ferdighet.

Og enda (på ingen måte omfanget av brukstilfellene) bruker du kanskje teknikken for å øke den emosjonelle tyngdekraften i en scene, og la betrakteren være vitne til fortvilelsen, sinnet og det varierte spekteret av følelser av en karakter.

Her tenker jeg spesielt på Adrian Lynes, Unfaithful (2002), og scenen der Diane Lanes karakter sykler hjem på toget etter å ha jukset, og uttrykker en mengde intense følelser, glede, anger, skam, tristhet og mer. En scene som er kraftig forbedret gjennom flink bruk av jump cut-teknikken, og en som ytterligere fremhever Lanes suverene ytelse.

Uten jump cut ville denne scenen og utallige andre ganske enkelt ikke vært den samme. På en måte kan vi bruke teknikken til å skimte og fremheve bare de viktigste og viktigste øyeblikkene i en films scene og karakterens reise og forkaste alt det andre.

How do I Make a Jump Cut i Premiere Pro ?

Selv om det er mange mulige bruksområder og intensjoner med detteteknikk, forblir den grunnleggende handlingen den samme, uavhengig av formatet eller programvaren som brukes.

Det mest vanlige vil være å gjøre det i selve redigeringssekvensen, selv om det er en alternativ måte som vi ikke vil dekke her ved å bruke kildemonitoren. Kanskje vil vi dekke denne metoden i en fremtidig artikkel, men foreløpig vil vi fokusere på denne nøkkelmetoden.

Som du ser nedenfor, er det et kontinuerlig klipp (et der det ikke er noen redigeringer eller kutt ennå). Hensikten her er å gå raskere gjennom skuddet og etablere et bevisst og åpenbart tidsforløp. For å gjøre det, må vi fjerne klippinnholdet som uthevet i de illustrerte grenseboksene nedenfor.

Jeg har gjort kuttene ensartede (av samme lengde), men dette er kun for illustrative formål, og kuttene dine kan være veldig forskjellige for å oppnå den effekten du har tenkt.

(Profftips : Du kan bruke en kombinasjon av markører for å forhåndsbestemme kuttepunktene dine, enten på selve klippet eller på tidslinjen, eller begge. Vi kommer ikke til å bruke dem her, men du kan finne dette nyttig å bruke for rammenøyaktighet her.)

For å kutte klipsen kan du ganske enkelt bruke bladverktøyet til å skjøte hvert spor manuelt , eller du kan bruke den utrolig kraftige hurtigtastfunksjonen «Legg til redigering i alle spor» . Hvis du ikke har dette kartlagt ennå, eller hvis du ikke har brukt detfør, naviger til «Tastatursnarveier» -menyen og søk etter den som vist nedenfor.

Når du gjør det, vil snarveistasten din sannsynligvis være forskjellig fra min, siden jeg har tilpasset min til å være en enkelt tast, “S” (en endring jeg ydmykt og anbefaler på det sterkeste, jeg har brukt den i årevis).

Denne teknikken er langt overlegen manuell skjæring med bladverktøyet, og uhyre raskere gitt at den kan skjære gjennom en hel stabel med spor (ganske nyttig når du har 20 eller flere aktive spor og du må lage en kompleks hoppklipp eller trim til dem alle).

Når du har bestemt deg for metoden og gjort kuttene, bør du sitte igjen med et skudd som ser slik ut, med syv skuddsegmenter totalt:

Hvis du har skuddet over klippet slik, så er det bare ett trinn igjen, og det er å slette og klippe bort segmentene vi ønsker å fjerne for å lage hoppklippssekvensen.

En enkel og enkel teknikk som kan hjelpe deg med å sortere delene av videoen du ønsker å beholde fra de du ønsker å kutte bort, er å løfte de tiltenkte slettingene til V2-laget over det primære V1-sporlaget ditt, som illustrert ovenfor.

Dette er ikke nødvendig, men hvis du gjør komplekse kutt kan det hjelpe å visualisere segmentene du fjerner. En annen metode ville være å merke seksjonene en annen farge, men dette kan være flere trinn enn nødvendig for formåletlage et hoppklipp her.

Du trenger heller ikke flytte lyden, siden vi også skal kutte den ut, men du kan beholde den på plass om nødvendig ved å låse alle lydsporene før sletting. Dette ville være en helt annen redigering, og en vi ikke prøver å implementere her, men det er nok å si at muligheten for å gjøre det absolutt eksisterer.

Nå, lasso ganske enkelt de kombinerte valgene, eller klikk på enten videoen eller lyden (hvis klippene dine er koblet, er ikke mine det, som du kan se ovenfor) for å ta tak i hele regionen til hver kutteseksjon.

Profftips: Hvis du vil velge alle tre segmentene samtidig, bruker du bare lassoverktøyet og holder shift i hele valget ditt, og slipp musen, hold markøren over neste seksjon og klikk igjen, mens du holder nede shift-tasten.

Hvis du gjør det, vil du ende opp med et valg som ser slik ut:

Herfra er det to metoder for å kutte disse bort. Selv om du kan være rask til å trykke slett, vil du stå igjen med tom svart plass der regionene ble fjernet, som du ser nedenfor:

I noen tilfeller kan dette være akseptabelt eller til og med med vilje, men når det gjelder et hoppklipp, er dette ikke riktig, siden du ville ha utvidet tomrom mellom bildene dine, noe som ikke gir et veldig godt hoppklipp, gjør det?

Reparasjonen er enkel nok til å fjerne og slette det svarte rommet på hverav disse én etter én, men dette er merket av en nybegynner, siden du effektivt vil doble tastetrykkene og klikke, og dermed doble de redaksjonelle handlingene dine for noe som kan oppnås langt raskere og enklere.

Hvordan sparer jeg tid og tastetrykk og kutter som en proff, sier du? Enkelt, du trenger bare å bruke den uber kraftige Ripple Delete -funksjonen på de mange valgene vi hadde gjort før vi slettet manuelt. Så trykk på angre, og gjenopprett valgene og uthev/velg dem på nytt som før.

Nå med alle de uthevede områdene trykker du ganske enkelt på tastekombinasjonen for Ripple Delete , og ser på selve klippområdene og det svarte rommet som ellers ville vært etterlatt i tomrommet for redigeringene forsvinner alle og du sitter igjen med bare innholdet du ønsker å bevare, slik:

Som før, hvis du er usikker på hvor nøkkelsnarveien er, naviger til tastatursnarveismenyen («Option, Command, K» på Mac) og søk etter «Ripple Delete» i søkeboksen slik:

Tasttilordningen din vil ikke være “D” som min er, som igjen, har jeg satt min til å være et enkelt tastetrykk for hastighet og effektivitet, og hvis du vil følge med meg, foreslår jeg ydmykt at det er en god idé å endre dette til et enkelt tastetrykk også. Imidlertid kan det absolutt være hvilken som helst nøkkel du ønsker som ikke allerede er tildelt andre steder.

I noentilfelle, uansett hvilken slettemetode du har valgt å bruke, bør du nå få hoppklippet til å fungere akkurat som du hadde tenkt. Gratulerer, du kan nå hoppe kuttet som de beste av oss, og du trengte ikke kamerastopp for å oppnå det heller!

Siste tanker

Nå som du har et godt grep om det grunnleggende og bruk av jump cuts, er du klar til å begynne å hoppe gjennom tid og rom slik det passer deg i redigeringene dine.

Som med de fleste redigeringsteknikker, er de villedende enkle, men kan brukes med eksepsjonell effekt og med varierte intensjoner gjennom medium- og filmsjangeren.

Fra Schoonmaker til Godard til den lykkelige tilfeldige tilblivelsen av selve teknikken gjennom Méliès tilfeldige kamerastopp i 1896, det er ingen grense for bruken av et hoppkutt, og det er lite som tyder på at denne teknikken noen gang vil bli utlevert med.

Filmskapere har funnet utallige kreative måter å bruke og bruke teknikken på i over et århundre, hele tiden holdt den frisk og unik, og alle tegn tyder på at den vil være slik i mange århundrer fremover. Hoppkuttet er en essensiell teknikk, og en integrert del av selve DNA-en til film-/videoredigering, og er utvilsomt kommet for å bli.

Som alltid, vennligst gi oss beskjed om dine tanker og tilbakemeldinger i kommentarfeltet nedenfor. Hva er noen av favoritteksemplene dine på bruk av jump cut? Hvilken regissør/redaktør som bruker teknikken bestetter din mening?